Navn: Thorleif Bruseland
Stilling: Pastor Bryne misjonsmenighet
Født: 1969
Gift: Ja, med Anne
Barn: 3 døtre

Jeg er født og oppvokst i Farsund, men har bodd og tjenestegjort flere steder i Norge, før vi kom til Bryne og Misjonskirken sommeren 2014.

Jeg vokste opp i Farsund og var ikke aktiv i menighet i min barndom. Det vil si at mine foreldre ba sammen med oss barna hver kveld, og jeg gikk på søndagsskole så lenge jeg selv ville. Dessverre hadde jeg ikke så stor utholdenhet og sluttet på søndagsskolen allerede i 7-årsalderen. Sporadisk var jeg også innom yngres og hobbyklubb på bedehuset i tillegg til at jeg ble konfirmert i kirken.

Da jeg var 14 år gammel døde faren min i kreft, og det var for meg en stor sorg. Jeg mistet ikke bare faren min, men også min beste venn på den tiden. Jeg var mer sammen med min far på denne tiden enn det jeg var med vennene mine, og tapet kjentes ufattelig stort.

I løpet av barne- og tidlige ungdomsår hadde jeg bedt til Gud hver eneste kveld, og bønnen inneholdt også en bønn om bevarelse av far og mor. – Faren min døde, og for meg ble det slik at Gud ikke hadde hørt mine bønner for min far, og jeg begynte å hate Gud. De neste årene utviklet hatet seg og jeg avskrev Gud mer og mer.

Da jeg gikk tredje året på videregående var det ei jente i klassen som inviterte meg på fellesmøte i Lyngdal kirke, jeg sa at jeg ikke delte hennes tro, så det var ikke aktuelt. Jenta gav seg imidlertid ikke, og inviterte flere ganger. Til slutt valgte jeg å gå for å få slutt på maset, men uten å melde min ankomst.

Inne i kirken, høyt oppe på galleriet, fant jeg en plass blant flere i mitt skolemiljø. Det var full kirke og det var sang, vitnesbyrd og tale. Etter at talen var over, hørte jeg en stemme som talte til meg. Jeg er fullt klar over at ingen andre hørte stemmen, men jeg vet også at jeg hørte stemmen. – Jesus sa til meg: Jeg har bevart faren din, han er hjemme hos meg! Vil du møte ham igjen, må du følge meg!

Med ett forstod jeg at Bibelen er sann, og jeg visste at Jesus var veien, sannheten og livet. Det var imidlertid ikke et lett valg, og det ble invitert til forbønn og samtale. Jeg var ikke klar! Jeg var redd for å miste venner og alt hva det ville føre med seg. En medelev på skolen spurte om han skulle gå med meg frem, for han så at jeg gråt, men jeg sa nei! Plutselig kjente jeg at bena gikk av seg selv og Arne Martin som hadde spurt meg tidligere ble med meg inn til forbønn og samtale.

Etter denne dagen har jeg alltid trodd på Jesus og søkt å følge ham. Det har ikke alltid vært enkle dager, men dager hvor jeg har kjent og sett at Jesus har vært sammen med meg og støttet meg.

For meg ble det en opplevelse av å få en smak av Gud, og jeg kjente at han er god!

Thorleif - Kopi

Navn: Thorleif Bruseland
Stilling: Pastor Bryne misjonsmenighet
Født: 1969
Gift: Ja, med Anne
Barn: 3 døtre

Jeg er født og oppvokst i Farsund, men har bodd og tjenestegjort flere steder i Norge, før vi kom til Bryne og Misjonskirken sommeren 2014.

Jeg vokste opp i Farsund og var ikke aktiv i menighet i min barndom. Det vil si at mine foreldre ba sammen med oss barna hver kveld, og jeg gikk på søndagsskole så lenge jeg selv ville. Dessverre hadde jeg ikke så stor utholdenhet og sluttet på søndagsskolen allerede i 7-årsalderen. Sporadisk var jeg også innom yngres og hobbyklubb på bedehuset i tillegg til at jeg ble konfirmert i kirken.

Da jeg var 14 år gammel døde faren min i kreft, og det var for meg en stor sorg. Jeg mistet ikke bare faren min, men også min beste venn på den tiden. Jeg var mer sammen med min far på denne tiden enn det jeg var med vennene mine, og tapet kjentes ufattelig stort.

I løpet av barne- og tidlige ungdomsår hadde jeg bedt til Gud hver eneste kveld, og bønnen inneholdt også en bønn om bevarelse av far og mor. – Faren min døde, og for meg ble det slik at Gud ikke hadde hørt mine bønner for min far, og jeg begynte å hate Gud. De neste årene utviklet hatet seg og jeg avskrev Gud mer og mer.

Da jeg gikk tredje året på videregående var det ei jente i klassen som inviterte meg på fellesmøte i Lyngdal kirke, jeg sa at jeg ikke delte hennes tro, så det var ikke aktuelt. Jenta gav seg imidlertid ikke, og inviterte flere ganger. Til slutt valgte jeg å gå for å få slutt på maset, men uten å melde min ankomst.

Inne i kirken, høyt oppe på galleriet, fant jeg en plass blant flere i mitt skolemiljø. Det var full kirke og det var sang, vitnesbyrd og tale. Etter at talen var over, hørte jeg en stemme som talte til meg. Jeg er fullt klar over at ingen andre hørte stemmen, men jeg vet også at jeg hørte stemmen. – Jesus sa til meg: Jeg har bevart faren din, han er hjemme hos meg! Vil du møte ham igjen, må du følge meg!

Med ett forstod jeg at Bibelen er sann, og jeg visste at Jesus var veien, sannheten og livet. Det var imidlertid ikke et lett valg, og det ble invitert til forbønn og samtale. Jeg var ikke klar! Jeg var redd for å miste venner og alt hva det ville føre med seg. En medelev på skolen spurte om han skulle gå med meg frem, for han så at jeg gråt, men jeg sa nei! Plutselig kjente jeg at bena gikk av seg selv og Arne Martin som hadde spurt meg tidligere ble med meg inn til forbønn og samtale.

Etter denne dagen har jeg alltid trodd på Jesus og søkt å følge ham. Det har ikke alltid vært enkle dager, men dager hvor jeg har kjent og sett at Jesus har vært sammen med meg og støttet meg.

For meg ble det en opplevelse av å få en smak av Gud, og jeg kjente at han er god!

Thorleif - Kopi

Navn: Thomas Aas Pedersen
Stilling: Pastor Bryne misjonsmenighet
Født: 1981
Gift: Ja, med Gunn Rakel
Barn: 2 døtre

Fotballkarriere, fem minutter og en viktig avgjørelse
Som tenåring hadde jeg ett mål i livet, profesjonell fotballspiller. Jeg trente enormt mye, og da jeg som 17 åring ble en del av Strømsgodset sitt junior elite lag – trodde jeg drømmen skulle bli en realitet.
Men så, rett før jul i 99 skulle historien få en annen vending. En telefon fra en trener, og treneren kunne fortelle at jeg ikke var god nok, og jeg måtte finne meg en ny klubb. (Det var en kjedelig melding å få lillejulaften…). Jeg opplevde at livet falt litt i grus, for hva skulle jeg nå bruke livet på?
Alt jeg hadde trent for, drømt om, sett for meg – alt ble liksom revet bort i løpet av en telefon samtale.
Hva nå Gud?
I fortvilelse spurte jeg Gud – hva nå? Hva i all verden skal jeg nå bruke livet mitt på?
Jeg fikk ingen skrift på veggen, eller steintavle i posten – men det var som en liten stemme hvisket: «Hva med et år på bibelskole»?
Ansgar bibelskole
Høsten 2000 begynte jeg derfor på bibelskole. Jeg skrinla drømmen om en fotballkarriere, og en ny drøm begynte å vokse frem. Kanskje jeg skulle bli pastor?
I hvertfall, jeg hadde en fantastisk tid på Ansgar. Fantastiske lærere, elever og ikke minst et herlig sosialt liv. Livet var bra, men noe manglet….
Er det bare dette?
Joda, livet på Ansgar var bra, men…. jeg opplevde at noe manglet.
Jeg trodde på Jesus, jeg regnet meg som en kristen, men Jesus var lite relevant i min hverdag… Jeg opplevde ikke at Jesus var nær, jeg opplevde ikke bønnesvar, jeg syntes Jesus var fjern – og skal jeg være ærlig var Jesus egentlig en jeg bare møtte en gang eller to i året på leir….
Og jeg tenkte – er det bare dette??

5 minutter
En dag tok jeg tak i min bibelskolelærer, Roy Elling Foss. Jeg spurte Roy Elling om dette med Jesus, og jeg lurte på: «Hvordan kan jeg møte Jesus hver dag?»
For, jeg ville møte Han mer enn bare to ganger i året.
Jeg sa til Roy Elling: «Jeg tror på Jesus, jeg er en kristen, men jeg treffer Han aldri. Han er fjern i hverdagen min. Hva kan jeg gjøre med det»?
Og det som Roy Elling sa til meg da, på et kontor på Ansgar, høsten 2000 er det viktigste noen noensinne har sagt til meg. For det forandra livet mitt! Roy Elling han så på meg, og sa: «Bruk 5 min hver dag hvor du ber, og leser i bibelen. Og se hva som skjer». Og jeg tenkte – «det skal jeg ta på alvor».
Min viktigste avgjørelse.
Jeg tok det på alvor, og begynte å bruke litt tid med Jesus. Leste litt, ba litt. Jeg så ikke noe stort lys, det kom ingen steintavler i posten eller skrift på veggen.
Men jeg begynte å kjenne at Jesus var nær. Jeg opplevde å få bønnesvar. Noen dager kjente jeg at han virkelig var nær, andre dager ikke så mye. Men jeg opplevde at Jesus var nær, og det var det viktigste.
Fem minutter ble etterhvert til ti minutter, femten minutter og så videre…. I dag er tiden jeg har med Jesus før jeg går på jobb, den viktigste tiden på dagen. For Jesus gir meg retning. Jesus gir meg inspirasjon. Jesus gir meg håp.
Fotballkarrieren??
Nei, det ble ingen fotballkarriere, og millioner av kroner i banken.
I dag arbeider jeg som pastor i Bryne misjonsmenighet. Leder blant annet Touchpoint, Jæren. Arbeider mye med forkynnelse, og annet menighetsarbeid. Gift. Har ei datter på tre. Og ja, jeg er takknemlig for livet jeg har!

Helt til slutt: 2. Tim 2:8. «Husk på Jesus Kristus som er stått opp fra de døde. Det er mitt evangelium» Derfor, om du skulle glemme alt annet, husk Ham!
Fotballen, spurte du? Som sagt, ingen fotballkarriere, men stor fan av Liverpool FC og SK Brann. Walk on!

Thomas - Kopi